Kona til Narconon-graduant
Danaria B.
Innen en uke etter at vi giftet oss fant jeg ut at mannen min var på stoff. Dette gjorde meg helt knust.
Kanskje det bare var noe jeg ikke ville vite. Du setter på deg skylapper fordi du vil tro at personen du skal tilbringe livet med ikke ville gjøre det og ikke ville svike deg slik.
Jeg sa til ham at jeg var veldig sint og at jeg ikke forstod. Jeg var helt sjokkert og tenkte: «Hvordan kunne dette skje?» Han så på meg og gikk ned på kne og sa: «Kommer du til å forlate meg?» Jeg ville nesten ikke snakke med ham. Det var han som sa at han ville dra til Narconon.
Jeg tror ikke jeg ville ha klart det, hvis han ikke hadde vært villig til å gjøre de forandringene som skulle til.
Fullføringen av programmet var som dag og natt, sammenlignet med hvor han hadde vært eller hvor han er, og med hvor han var da.
Mengden av omsorg og tanke han la inn i noen av de tingene han sa til meg, og noen av de andre tingene han fortalte meg om og tilstod til meg, jeg var målløs fordi han har aldri vært så ærlig mot meg.
Det var oppfriskende. Du vet, det var, det var som: «Oi, dette er han jeg giftet meg med.»
Jeg er ekstremt takknemlig mot Narconon for alt – støtten, selve programmet, gjenopprettelsen av ansvar hos mannen min.
Nå har vi to jenter, ei på 2 ½ og ei på 1 år. Og mannen min går nå på sykepleierskolen.
Ord kan ikke beskrive hvordan ting har forandret seg, hvor annerledes det er og hvor utrolig det er.
