Kjæresten til Narconon-graduant

Tara S.

Da jeg møtte kjæresten min brukte han ikke kokain, heroin eller harde stoffer. Han drakk bare, og jeg hadde nettopp fylt 21, så det var helt i orden. Jeg visste ikke at han hadde et problem da jeg møtte ham. Etter hvert som tiden gikk begynte han å drive vekk fra meg, vi kranglet hele tiden, veldig mye.

Han hadde begynt å bruke heroin, og jeg fant ut at han brukte kokain hele tiden og han hadde en masse problemer han aldri hadde gjort noe med.

Jeg hadde en venn – min beste venn døde da jeg var 15 år gammel, av stoff. Så det var min store skrekk da jeg fant ut at Jeff brukte stoff. Jeg tenkte alltid på at det samme kom til å skje igjen.

Jeg pleide å lete gjennom alle gjemmestedene hans og konfiskere alle nåler og skjeer og saker jeg fant. Og jeg konfronterte ham med det.

Og han løy og løy og løy. Og vi endte med å krangle og krangle og krangle, og det var, tror jeg, en av de siste gangene jeg så ham før han kom til Narconon.

Jeg orket bare ikke lenger å se på at han gjorde det.

Så, han fullførte programmet på høsten det året og jeg var på vei i bilen til tanta mi i South Jersey, til høsttakkefesten med familien, og han ringte meg.

Han var en helt annen person enn den jeg hadde snakket med fire måneder tidligere. Fullstendig annerledes.

Og nå tilbringer vi tiden sammen. Vi krangler aldri, vi har små tretter, hvem gjør ikke det, men det er ingenting sammenlignet med før.

Vi kan ha et liv og en fremtid sammen, gifte oss og få en familie.

På grunn av Narconon kan jeg nå se en fremtid.

Det er hva vi vil ha. Og nå er det mulig.