Faren til Narconon-graduant
Gary J.
Sønnen min var en god gutt. Jeg er sikker på at han kom i kontakt med alkohol til overmål eller drakk for mye, sannsynligvis fra slutten av videregående skole til college-alderen. Derfra gikk han direkte inn i politiet.
Det er mye stress der. Han så mye av livets skitne sider. Han så mord og narkohandel, alle de mørke sidene av nyhetene vi ser, han var midt oppe i det.
Og han visste at andre politimenn ville gjøre dette hele dagen lang, og så gå til en lokal bar for politimenn og gjenoppleve alt sammen hele kvelden. Så han hadde det intenst hele tiden og tydde til alkohol som en del av hele bildet, tror jeg.
Og han deltok ikke i familien, på omtrent 6 måneder.
Han hadde holdt seg borte fra selskapene, juleaktivitetene, sammenkomstene, somrene, den slags.
Han sa til meg at han ville gjøre noe produktivt for å komme over tilstanden sin. Jeg sa: «Fint.»
Jeg tror han snakket med inntaksveilederen her i to eller tre uker.
Så tok jeg ham med meg hit og avleverte ham. Og så gikk han gjennom programmet.
Han ble friskere, han fikk hodet på rett plass, så og si. Og selvfølgelig, siden han var borte fra alkohol, var han tilbake til sitt gamle jeg.
Narconon gav meg sønnen min tilbake. Og gav vår familie en bror, en onkel. Han er tilbake. Så det var han vi manglet. Det fullførte sirkelen.
Det gjenvant hans livskraft, ga ham tilbake sitt formålstjenlige liv. Og nå som han arbeider her, realiserer han alle sine evner. Så jeg er virkelig takknemlig.
